So close, but so far away.

Russefesten i går var bare så dårlig, jeg var alt for full, ble såret og sint av en latterlig kommentar jeg fikk slengt i trynet. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg giddet å bry meg. Jeg forsov meg nesten til flyet i morrest, jeg våknet 10 minutter før jeg måtte dra til flyplassen, og var nødt å sminke meg på veien. Flyturen var et eventyr for seg selv. Vi måtte vente en hel time inne i flyet før det kunne ta av, fordi det hadde snødd på rullebanen og de ikke hadde brøytet. Fremfor meg satt en tysk drittunge, som stadig stakk de stygge barneøynene sine over setet for å se på meg. Alt toppet seg når hun begynte å synge på tysk for bamsen sin. Hvorfor kunne hun ikke bare legge seg å sove slik som alle oss andre? Jeg hadde så lyst å bare skrike henne opp i ansiktet, men hver gang jeg så stygt på henne sendte tyskerforeldrene hennes enda styggere blikk til meg. Jeg ville dø. I dag har jeg egentlig bare sovet hele dagen, spist taco og sett tre filmer sammen med Ida. Det er så deilig å bare slappe totalt av. Legge ved et gammelt bilde for å illustrere at håret mitt faktisk vokser.God natt folkens, sov så godt. xoxo