Altså...

...jeg er veldig klar over at alle innleggene mine handler om kulde og hvor mye jeg dør hver gang jeg stikker så mye som en finger utenfor husets fire vegger... men..... HALLO!

Det er MINUS 12 grader ute, det er sånn ca 27 grader mindre enn det jeg begynner å kategorisere som kaldt. Ikke forvent at jeg kommer til å leve lenge altså. I obduksjonsrapporten min kommer det bare til å stå: Døde av: Åpenbare årsaker. Kulde.

På lørdag hadde Linn-Hege bursdag og det måtte vi jo selvfølgelig feire selv om jeg var på jobb helt til halv ti. Vi var en for lite på jobb, noe som resulterte i at hele arbeidsdagen gikk i ett og at jeg klarte og kutte meg på noe så håpløst som en metallplate. Ikke på kanten, men midt på. Det er "ting bare Julie kan" slik som de andre på jobben pleier å si til meg hver dag. Faen ta dere. I går våknet jeg klokken tre av at mamma tvang meg opp fordi hun mente jeg manglet næring. Hallo? Er det ikke næring i alkohol da? Når jeg åpnet øynene og prøvde å bevege meg merket jeg at jeg var lam i halve kroppen. Deler av høyresiden av kroppen min er nemlig helt blå FORDI.. på lørdagen vet dere.. så var jeg full som vanlig, og da klarte jeg å gå rett inn i en bil. Skjønner ikke hvordan eller hvorfor. Dette bildet er rett over kneet mitt
Herregud.. Det burde ikke vært lov. I helgen har jeg innsett noe da, og det er jo bra med selvinnsikt er det ikke? Jeg har innsett noe så utrolig som at Julie+Alkohol=Store skader. Man trenger ikke å ha mastergrad i matematikk for å forstå at Julie(noe positivt) og alkohol(noe positivt) egentlig burde ende opp som noe enda mer positivt, men nei, hele verden går i mot meg, og dere for den saks skyld, for nå er beviset for at alt dere noen gang har lært er feil. 1+1 blir ikke lengre 2. Positivt + positivt blir IKKE kjempe positivt. Skjønner dere.....? vel, det gjør jeg. Super-Julie. Er jo en grunn til at jeg har IQ på 140 da. liksom. Ha en fortreffelig aften folkens.

Kulden har drept meg.

I dag måtte jeg stå ute en hel time. Jeg holdt seriøst på å dø. Nå tenker du, eller burde hvertfall tenke, "herregud, stakkars deg, hvorfor måtte dette skje en så fantastisk person som deg?" Nå skal dere høre. Jeg elsker jo taco, og det er rett og slett det som er grunnen. Helene ringte å inviterte meg på taco, noe jeg selvsagt takket ja til, tiltross for at jeg hadde det til middag i går også. Så vi kjørte bort på butikken, men når vi var på vei tilbake kjente jeg at bilen bare ristet og ristet og ristet og ristet og ristet, dere skjønner vel poenget? Hele jævela bilen ristet. Så snartenkt som jeg er(!) fant jeg ut at det ville vært veldig lurt å stoppe. I det jeg gikk ut av bilen tenkte jeg bare ''Faen, hva gjør jeg nå da?'' Drittbil. Heldigvis hadde jeg ikke giddet å tatt ut dekkene mine fra bagasjerommet den gangen for lenge siden når jeg hadde tenkt å gjøre det, så jeg hadde et nytt dekk med en gang, men ingen jekk. FOR hadde jeg hatt det hadde jeg bedt Helene om å jekke opp bilen sånn at jeg kunne legge meg i fosterstilling under den i håp om at den skulle falle ned å drepe meg. Neida. JEG ELSKER LIVET FORDI.....

...i dag fant jeg faktisk noen(tro det eller ei!)... noen som er MER håpløs enn meg. HAHA! <- TRYKK på linken. Greit jeg var låst ute fra jobben noen minutter, men hun her var låst inne på sitt eget bad i tre uker. Klarer ikke slutte å le. Neida. Må vel slutte før karmaen kommer å tar meg, for blir livet mitt verre nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Jeg kommer ikke på noe som helt. Gjør du? Nei, det gjør du ikke. Tenkte bare å illustrere litt.

No brain, no pain.

I går på jobb slo jeg hodet i ovnen, da mistet jeg ca 40 hjerneceller, så nå er det bare rundt 11 igjen. De mister jeg sikkert i løpet av de neste minuttene, i hvertfall i løpet av dagen. I dag hadde jeg tidligvakt på mørkved, og gjett hva jeg greide å gjøre? Jo, jeg låste meg selv ute. Skulle ut å sette ut ''åpent-skiltet'', vandret ut i skjorta og ble stående utenfor som en uintelligent liten dritt. Ikke hadde jeg mobil, nøkler eller boblejakka mi med meg. Jeg lover dere, var 3 sekunder unna fosterstillingen og en tidlig død. Se for dere overskriftene ''Jente(18) døde på mørkved grunnet kulde og sjokk SAMTIDIG'' Jaja, var hverfall ikke mord tenker vel bare folk da.. Ops, glemte... Jeg er jo 19. Ikke kan jeg nummeret til pizzabakeren på stormyra heller, tenkte et lite sekund at jeg måtte ringe etter assistanse, men nummeret står heldigvis på baksiden av pizzabilen. Så i neste sekund stod jeg i kassa på coop å gnålet meg til og få låne telefonen. De på stormya bare lo av meg og gnidde det inn at jeg var det eneste mennesket som kunne finne på å gjøre noe slikt. Ingen hjelp å få der nei! Frekke kollegaer. Faen ta dere.

Men vendepunktet i livet mitt kom da han ene coop-gutten plutselig kom å sa at det bare var å skyve opp døra. Så gjorde de det, og vips var jeg inne i varmen igjen. Da la jeg meg noen sekunder inni ovnen, men brant meg bare, så gikk ut. Har fått et brannsår på handa mi. Hurra. Det svir enda. Apropos svir... Når jeg sjekket kontoen min etter torsdagens eventyr og helga ville jeg dø. Forresten dere har jo ikke fått sett bildene fra helga...

Drakk ALT for mange av disse....



Og for mange av disse....Og nå tror dere vel at dere vet resten av historien? Vel.. Nå tar dere nemlig feil. Jeg klarte for første gang i livet mitt(kanskje andre?) å begrense alkoholinntaket mitt. Jeg er så ufattelig stolt over meg selv. Skal til byen i morgen å kjøpe meg selv en flott premie.

Helene hadde jo selvfølgelig kjøpt masse greier på kondomeriet til meg, og kom med de aller fineste kommentarene.Så feiret jeg med noen historiens beste venner...


Hadde en fantastisk helg! xoxo!

Jeg lever ikke!

Herregud. I dag var sju barnehager på besøk inni hodet mitt samtidig, og de ville ikke ut. De er enda ikke ute tiltross for at de fleste barnehagene her i byen stenger klokken fem. Jeg hater alle barn. Alle untatt lillesøster selvfølgelig. Eller henne og egentlig. I går drakk jeg som vanlig alt for mye, brukte replikken "jeg kan fordi jeg har bursdag" og dro kortet 70 ganger for mye. Tørr ikke sjekke kontoen i dag, eller en annen dag for den saks skyld. At jeg aldri lærer.Full og fullere. På jobb i dag vet dere... Så var jeg så dårlig at jeg vurderte å krype inn i ovnen, legge meg i fosterstilling og bli stekt på 280 grader. Faen at jeg ikke gjorde det. Hade.

Mr. Brightside

Heihå! I dag tenkte jeg, eller i går tenkte jeg... Jeg mener.. I natt tenkte jeg at jeg skulle være flink å stå opp tidlig, tror dere det gikk? NEI! For den stygge døgnrytmen min, og hele verden går imot meg. Jeg har aldri gjort noe for å fortjene det. Jeg våknet rundt klokken ett av at mamma spurte meg hva jeg skulle ha til frokost. Jeg svarte pent og høflig....

...''frokostblanding''
da svarte hun ''da får du lage det selv!''..

HERREGUD! Hvorfor vekke meg opp fra den fantastiske søvnen min for å be meg om å lage frokosten min selv. Noen mennesker ALTSÅ! Jaja, jeg kan jo ikke skyte alle som er teit heller da, da hadde jo ingen av dere levd lengre. Eller.. kanskje noen av dere. Et fåtall.

I morgen har jeg tidligvakt på jobb 1 og etter det seinvakt på jobb 2, det kommer til å bli den beste bursdagen i hele mitt liv, det er jeg helt sikker på. Gleder meg sånn. Tenkte jeg skulle snike meg innom polet en tur mellom jobb nr 1 og jobb nr 2, kjøpe den første(største!!) og beste flasken med sprit og bare helle i meg all innholdet så fort jeg greier. Sånn at jeg til slutt ser sånn ut..
neida..... skal heller se sånn her ut....
HEEEEEEEEEEEEEI! :P

Neida. God natt folkens.

Julie i grøfta!

Hei alle dere verdens søteste lesere. Det er ikke meningen å starte denne nye og bedre bloggingen med å hoppe over en dag allerede nå, jeg hadde nemlig tenkt å skrive til dere før klokken tolv, men nå skal dere høre... jeg er verdens mest håpløse person. Seriøst, jeg hater livet mitt. Jeg vil dø. Neida. I stad vet dere, når jeg skulle svinge inn hjemme(bor i en bakke!) så hadde jeg alt for lite fart for å komme meg opp bakken med mine totalt ubrukelige vinterdekk, så jeg tenkte at jeg skulle kjøre så fort opp bakken at jeg greide det, så klarte jeg på mystisk vis å komme alt for langt opp. DA er det vel bare å rygge litt ned igjen tenker vel dere? Vel... Det tenkte jeg også. Helt uten å se i speilet rygget jeg bare LITT for langt ned og havnet med det ene bakhjulet i grøfta. Dere kan jo bare tenke dere hva som skjedde videre. Eller... Siden jeg er så snill så skal jeg dele det med dere... Jeg gled bare enda lengre ned i grøfta, stod der å spann og rørte meg ikke en eneste millimeter i riktig rettning. Sur, trøtt, kald og lysten på å blogge bare stod jeg der. HELT TIL.... Jeg ble dratt opp av en annen bil. flaut! Det er sånn ca tredje gangen jeg har fått hjelp i vinter fordi jeg satt fast. FML, er det ikke det man sier?

Rar som jeg er hadde jeg selvfølgelig tenkt å gå ut av bilen for å ta bilde når jeg ble dratt opp, men det passet seg liksom ikke. Legger heller ved et fantastisk bilde fra helga. God natt folkens. Jeg digger dere.

I'm back!!!!

Etter tidenes lengste bloggpause er jeg nå tilbake(for godt og enda sterkere!) med mange nye sprøe tanker og ideer. Bloggen får straks nytt design også, er drit lei den stygge figuren i headeren. Vet dere har savnet meg noe helt sinnsykt, det ser jeg nemlig på statistikken over sidevisninger siden jeg sluttet å blogge i august. Jeg har lenge vært uten datamaskin å skrive fra(frøken toshiba takket for seg) .... jeg la meg i fosterstilling mens jeg gråt.
ikke har jeg giddet å kjøpe meg ny(før nå!) og iphonen min er jo helt ubrukelig(true story!). Ja, jeg har den faktisk enda! Jeg er så overrasket og stolt over meg selv. Vet dere og er det. Den har selvfølgelig måtte godtatt både det ene og det andre, men jeg har funnet ut at den overlever det meste. Den har badet i alkohol flere ganger, ramlet i bakken like mange ganger som jeg faller på isen hver vinter og opplevd diverse andre ting som egentlig ikke er bra for den i følge håndboka, men er det ikke slik at det som ikke dreper bare gjør en sterkere? iphonen min og jeg er udødelig. Det må vi være. Minst.

Siden sist har jeg ryddet litt opp i livet mitt og rotet det til på andre måter, laget ca 2500 pizzaer på jobb(minst!), tjent masse penger, fått meg bil og turt å tatt tatovering. Jeg har fått ca 430 sår på kroppen, dobbelt så mange blåmerker og vridd meg i smerte kanskje 20 ganger. Nyttårsforsett til neste år(som hvert år): ALDRI skade meg igjen. never going to happen. Det har også blitt mørkt ute, det er mørkt når jeg legger meg, det er mørkt når jeg våkner, hater døgnrytmen min. Mørket resulterer jo selvfølgelig at jeg med de blinde øynene mine ikke ser hvor jeg går og bare faller å slår meg enda mere. Og jeg har blitt feit av all pizzaen på jobb.

neida.......
For tiden bare jobber jeg masse, passer på at kroppen min får i seg rikelige mengder med alkohol, planlegger en tur til Oslo og gleder meg til bursdagen min og til midten av desember OG selvfølgelig jul jul jul jul. Jeg har jo vært usedvanlig snill i år, og det er jeg sikker på at julenissen har fått med seg for lenge siden. Det var deilig å begynne å blogge igjen, lover dere hører i fra meg igjen snart. Ha en fin kveld alle sammen. xoxo j.