Etter det tragiske dødsfallet til frøken Toshiba tidligere i høst har jeg lenge slitt med traumer og mareritt om nettene. Jeg savner henne utrolig mye, alt hun inneholdt og at hun alltid var så snill mot meg. Hun kom alltid sterkere tilbake etter noen fall i bakken, turer opp og ned i skoleveska i tre hele år gjorde hun med glede og hun kunne stå å spille musikk til meg i dagesvis uten så mye som en eneste klage, men en dag.... en dag så bare døde hun. Dere husker kanskje hennes siste ord:
Ufattelig spontant og trist....OG NÅ har nemlig mr.samsung som jeg kjøpte i oktober (eller var det november(?!)) begynt å svikte meg og. Han har ikke vært i gulvet mer enn to-tre(kanskje fire) ganger. Ikke har han blitt dratt fram og tilbake til skolen en eneste gang heller. Svake lille dritt. For i går skulle dere sett han....
Nå som jeg endelig har fått fikset internettet mitt og alt, så prøver han å svikte meg. Mac neste altså. Det lover jeg dere. Nå stikker jeg å drikker meg full... snart. xoxo
Ufattelig spontant og trist....OG NÅ har nemlig mr.samsung som jeg kjøpte i oktober (eller var det november(?!)) begynt å svikte meg og. Han har ikke vært i gulvet mer enn to-tre(kanskje fire) ganger. Ikke har han blitt dratt fram og tilbake til skolen en eneste gang heller. Svake lille dritt. For i går skulle dere sett han....
Nå som jeg endelig har fått fikset internettet mitt og alt, så prøver han å svikte meg. Mac neste altså. Det lover jeg dere. Nå stikker jeg å drikker meg full... snart. xoxo
