Rar som jeg er hadde jeg selvfølgelig tenkt å gå ut av bilen for å ta bilde når jeg ble dratt opp, men det passet seg liksom ikke. Legger heller ved et fantastisk bilde fra helga. God natt folkens. Jeg digger dere.
onsdag 17. november 2010
Julie i grøfta!
Hei alle dere verdens søteste lesere. Det er ikke meningen å starte denne nye og bedre bloggingen med å hoppe over en dag allerede nå, jeg hadde nemlig tenkt å skrive til dere før klokken tolv, men nå skal dere høre... jeg er verdens mest håpløse person. Seriøst, jeg hater livet mitt. Jeg vil dø. Neida. I stad vet dere, når jeg skulle svinge inn hjemme(bor i en bakke!) så hadde jeg alt for lite fart for å komme meg opp bakken med mine totalt ubrukelige vinterdekk, så jeg tenkte at jeg skulle kjøre så fort opp bakken at jeg greide det, så klarte jeg på mystisk vis å komme alt for langt opp. DA er det vel bare å rygge litt ned igjen tenker vel dere? Vel... Det tenkte jeg også. Helt uten å se i speilet rygget jeg bare LITT for langt ned og havnet med det ene bakhjulet i grøfta. Dere kan jo bare tenke dere hva som skjedde videre. Eller... Siden jeg er så snill så skal jeg dele det med dere... Jeg gled bare enda lengre ned i grøfta, stod der å spann og rørte meg ikke en eneste millimeter i riktig rettning. Sur, trøtt, kald og lysten på å blogge bare stod jeg der. HELT TIL.... Jeg ble dratt opp av en annen bil. flaut! Det er sånn ca tredje gangen jeg har fått hjelp i vinter fordi jeg satt fast. FML, er det ikke det man sier?
Rar som jeg er hadde jeg selvfølgelig tenkt å gå ut av bilen for å ta bilde når jeg ble dratt opp, men det passet seg liksom ikke. Legger heller ved et fantastisk bilde fra helga. God natt folkens. Jeg digger dere.
Rar som jeg er hadde jeg selvfølgelig tenkt å gå ut av bilen for å ta bilde når jeg ble dratt opp, men det passet seg liksom ikke. Legger heller ved et fantastisk bilde fra helga. God natt folkens. Jeg digger dere.
