For å svare på det første spørsmålet ditt, om du ikke har merket det allerede så er jeg faktisk et menneske, mennesker har følelser. Så at jeg ikke skriver om dem er ikke fordi dem ikke finnes, men slike dager velger jeg å holde meg borte fra bloggen. Jeg regner sterkt med at du i din kommentar siktet til negative og triste følelser, i og med at jeg alltid ellers uttrykker både glede og sinne på en ganske så grei måte. Selv om jeg nå bare må innrømme at følelsen jeg liker aller best er å være alt alt alt alt for fyllesjuk. Det var selvfølgelig bare tull. Noen mennesker liker å legge ut alt om livet sitt på internett, men jeg er ikke en av dem. Jeg tror mange av dere ofte glemmer at dere faktisk ikke kjenner meg som person, men blogg-Julie. Jeg tenker nøye over hva jeg skriver til dere, og det hele er egentlig ganske overfladisk, selv om jeg føler et visst bånd til dere som lesere. Selv om dere er verdens beste så vær så snill å ikke glem at det er mye dere ikke vet. Det man ikke vet bør man heller ikke uttale seg om. Jeg vet godt at du som kommenterte den siste kommentaren sikkert bare skulle spørre om noe du lurte på, og det er jo alltids lov. Ikke prøv på noen som helst måte å komme her i min blogg og fortell meg hvordan jeg er, for det er det kun jeg som vet aller best. En siste ting, om du syntes jeg er så latterlig, hvorfor i all verden leser du om livet mitt da? Jeg velger rett og slett å tro at du digger meg. Nattasuss.
