Mr. samsung er ikke snill med meg

Etter det tragiske dødsfallet til frøken Toshiba tidligere i høst har jeg lenge slitt med traumer og mareritt om nettene. Jeg savner henne utrolig mye, alt hun inneholdt og at hun alltid var så snill mot meg. Hun kom alltid sterkere tilbake etter noen fall i bakken, turer opp og ned i skoleveska i tre hele år gjorde hun med glede og hun kunne stå å spille musikk til meg i dagesvis uten så mye som en eneste klage, men en dag.... en dag så bare døde hun. Dere husker kanskje hennes siste ord:
Ufattelig spontant og trist....OG NÅ har nemlig mr.samsung som jeg kjøpte i oktober (eller var det november(?!)) begynt å svikte meg og. Han har ikke vært i gulvet mer enn to-tre(kanskje fire) ganger. Ikke har han blitt dratt fram og tilbake til skolen en eneste gang heller. Svake lille dritt. For i går skulle dere sett han....Nå som jeg endelig har fått fikset internettet mitt og alt, så prøver han å svikte meg. Mac neste altså. Det lover jeg dere. Nå stikker jeg å drikker meg full... snart. xoxo

Slutten av januar

Hei dere, jeg beklager dårlig oppdatering(som alltid!), men den siste tiden har jeg hatt mye å tenke på, samt mye å gjøre. Vi har hatt kampanjeuke på jobb, stor pizza og brus til 149,- Tenk dere nå bare hvor mange feite normenn som har dratt kroppen sin inn til oss for å få med seg tidenes tilbud. Slo salgsrekord på fredag, mer gidder jeg ikke si om den saken. Så har jeg selvfølgelig vært opptatt med å helle alkohol inn i systemet de siste helgene. Sett bort i fra denne helgen hvor jeg har jobbet dødelig mye, spist alt for mye, sovet alt for mye og bare koset sammen med K og hatt min første fri-søndag på lenge. Herregud så deilig å ha fri på den mest stressende dagen i uka. I morgen skal jeg til legen en kjapp tur for noen blodprøver, dra til O.p Fure(?) å fikse tenningslåsen på bilen min. woho, som jeg gleder meg til å kunne dra ut nøkkelen av låsen. Ja, nøkkelen har stått i bilen i flere uker nå(nesten). Haha, dumme som dere er har dere ikke stjålet den. Idioter. Men nå hyler senga av ensomhet. Snakkes senere dere.

money talks, bitches walks...

Nå har jeg jobbet elleve dager i strekk, enda har jeg fire dager til før jeg har så mye som en hel dag fri. Herregud som jeg gleder meg. Blir jo nesten en julaften til på kort tid, minus all maten, alkoholen og gavene selvfølgelig. Inne i kroppen min er det kunn en ting som foregår, nemlig 3.verdenskrig. Jeg er utrolig sliten, jeg kjenner det over alt. Når mandagen kommer skal jeg bare krype hele kroppen min sammen i favoittstillga mi og bli der... Helt til tirsdag. Wohoo!
I dag var jeg i banken for å overføre depositumet på jenteturen vi skal ha i sommer, fordi den forbanna kodebrikken min tror vi leker gjemsel stort sett hele tiden. Det er en mulighet at jeg har mistet den ute på byen, men jeg velger jo å tro den ligger her hjemme en plass. Bare sånn i tilfelle dere finner en kodebrikke til nettbaken for dnbnor ute på byen, så er den min, men dere kan bare beholde den, for jeg klarte nemlig å gnege meg til å få ENDA en ny av hun sure damen i skranken i banken. Selv om hun trakk meg for 170 kroner da, så fikk jeg endelig en ny, som jeg nå har festet til meg selv slik at den ikke kan bli borte. Speaking of... å ikke bli borte... Jeg skal ta ny tatovering på fredagen. Mamma prøver fortsatt å nekte meg. Hun kan være meget glad for at jeg la planene om å tatovere hele solsystemet, en ugle og jesus på ryggen. Tatoveringer av dyr er det styggeste jeg vet om. Over og ut. Nå går jeg til sengs, slik at jeg i det heletatt har en liten mulighet for å kunne våkne i morgen. XOXO.

Ops, jeg har..

..helt glemt av at jeg ikke hadde gitt dere oppsumeringen av resten av året 2010, og selvfølgelig skal dere få det små grisunger. Det er bare at jeg jobber litt om dagene, og når jeg ikke jobber sover jeg, er med venner eller tenker over hvor håpløs jeg er. Forresten dere, jeg har gitt meg selv et midlertidig alkoholforbud. Jeg skal ikke drikke denne helga. Tror dere jeg greier det? Nyttårsfortettet er jo tross alt å prøve og kutte ned alkoholen, nå som jeg har oppsumert året og funnet ut at jeg var full ca 60% av året. Og i går DERE... så bestilte vi sydentur. Når jeg sier vi mener jeg desverre ikke jeg og du, men jeg og historiens beste jenter. Åååå, som jeg gleder meg. Jeg skal bli så brun og vakker. Nå må jeg løpe sånn at jeg rekker jobb, håper jeg har rikitg nøkkel. Håper ikke dere og det? Tviler.. Dere er noen egoistiske idioter.... JAJA... her er hvertfall slutten av 2010.

Juli:
Jeg jobbet lange dager med aktiv hverdag og drakk rikelige mengder alkohol om hverandre. Vurderte en stund å legge meg inn å sykehuset med alkohol intravenøst. Det var fotball VM, noe som var enda en unnskyldning til alkoholen. Spania vant, noe jeg syntes var helt fantastisk. Kunne ikke blitt bedre. Mine manglende kunnskaper om grilling kom ganske tydelig fram og jeg ble forelsket igjen. Eller kanskje ikke forelsket, men håpløst betatt. Noe som selvfølgelig gikk over fordi det måtte, noe som ikke var min avgjørelse. Jeg vet du enda leser bloggen min, så hei til deg.;) Ida kom hjem til Bodø, noe som var helt ubeskrivelig deilig, hun betyr mer enn alle dere til sammen. Jeg vurderte å skaffe meg en jobb og en framtid, men utsatte det til neste måned.

August:
Anette ble 20år, den heldige jenta, og Leonora fylte hele 1år. Jeg søkte jobb på rema1000, de gav meg forhåpninger, men gadd aldri å ringe. Haha. Deres tap. Jeg har en mye bedre jobb nå. Jeg bodde en uke hos hun som da var min aller beste venninne, men det gikk ikke så bra, siden vi hadde to helt forskjellige prioriteringer i livet akkurat da. Mye av tiden i begynnelsen av måneden gikk bare til å tenke. Tenke på hva det var jeg gjorde feil hver eneste gang,
når det kom til det motsatte kjønn og føleser. Fant ikke noe svar jeg selv kunne si meg fornøyd med, så jeg bare fortsatte å være håpløs. Er det enda. Å late som man ikke brydde seg var en veldig dårlig løsning. Minuspoeng til meg for det. Jeg kjøpte meg en iphone og stakk til Oslo for "rehabilitering" fra mitt tragiske liv. Jeg klipte pannelugg og var på parkenfestivalen. Søkte jobb på pizzabakeren egentlig bare på tull, men fikk den. Jeg er best.

September:
I september sa frøken toshiba takk og farvel, og døde momentalt. Jeg var dermed fri for datamaskin. Ikke gadd jeg å kjøpe meg ny heller. Faen så godt det var å slippe trynene deres. Jeg skrev et lusent innlegg fra iphonen min, fordi det egentlig ikke gikk ann å blogge i fra den. Elendig. I september kom jeg godt inn i den nye jobben min, og ble godt kjent med verdens beste kolleger. Vi hadde personalfest på jobb og jeg drakk generellt ganske mye. Helt ærlig husker jeg ikke så mye av september, siden jeg ikke blogget noe og var full store deler av måneden.


Oktober:
I write the words I find hard to speak.

Want to, but I can’t help it
I love the way it feels
It’s got me stuck between my fantasy and what is real
I need it when I want it, I want it when I don’t
Tell myself I’ll stop everyday, knowin’ that I won't

Jeg skjønner ikke meg selv. Forresten, jeg turte å ta tatovering.

November:
Var vel endelig på tide at jeg kjøpte meg en ny data, sånn at jeg kunne begynne å blogge igjen etter tidenes pause. Jeg så i statistikken at dere savnet meg, så hva kunne vel være bedre enn at jeg kom tilbake? Jeg jobbet utrolig mye og passet på at kroppen fikk i seg de ukentlige mengdene med alkohol. Jeg ble jo hele 19år den 18. og feiret med tre flasker sprit. tre flasker for mye, eller neida, kanskje to for mye. Jeg kjørte to ganger i grøfta, fordi veien der jeg bor er helt
udugelig og alt for glatt. Jeg er jo ganske klønete, så det kan ha noe med det å gjøre og. Jeg klarte forresten også å låse meg selv ute fra jobben. Bodø var sinnsykt kaldt og jeg hadde dermed mist 15 nærdødenopplevelser på en og samme måned. Linn-hege og Caro ble også 19, noe vi helt klart feiret hardt.

Desember:
Gidder ikke oppsummere noe, dere kan jo bare bla litt bak i bloggen :)
XOXO JULIE

Året 2010 - året for håpløse forelskelser og alt for mye alkohol.

Det ble mye overtid på jobb i dag. Jeg skjønner at alle dere der ute elsker pizza, elsker å få den levert helt på døra i siste liten og elsker å bruke lang tid på å lete fram de slitte kredittkortene deres. Jeg kom hjem sent, ble litt opphengt i å lese en blogg full av sterke følelser og siden jeg nå likevell ikke får sove, kan jeg oppsumere året 2o10 for dere. Året bestod jo tross alt av 103 innlegg, og en hel del jeg aldri kunne tenkt jeg å fortalt til noen. Dere skal hvertfall få litt av året, så kommer resten i morgen eller hvertfall senere, må se hvor langt jeg kommer nå før jeg rett og slett må bruke krefter jeg ikke har å tvinge kroppen i seng.

Januar:
Inngikk en avtale med meg selv om å ha nyttårsfortetter til tross for at jeg mente(og fortsatt mener) det er tidenes klisjé. Klarte vel å holde to av dem, å lese på teorien og å smiske med naturfaglæreren slik at jeg gikk opp to karakterer. Godt jobba Julie. Det er sånn ca 2/ 15. Jeg fortsatte å være like klønete som før, slo rekord i å gå rett inn i bordet mange ganger på en mnd, jeg slo hjernerystelse og skadet meg generelt hele tiden. Bodø var på sitt kaldeste. Jeg hadde årets første >spørrerunde<. Jeg så mange fotballkamper, var med venner og drakk like mye alkohol som før.
Februar:
Jeg dro på sesjon bare for å teste meg selv: Tjenestedyktig. Hurra, men takket nei til et år i hovedstaten rett etterpå. Jeg prøvde så godt jeg kunne på skolen til tross for mange prøver og innleveringer. Føler nå jeg kunne jobbet hardere. Alkoholmengden denne måneden var ikke lavere enn tidligere, noe jeg egentlig angrer litt på nå. Men gjort er tross alt gjort. Tenk å kaste bort året på å være full. Jeg var utslitt av mye jobbing, fordi jeg jobbet hver gang annledning var der. Ingelin ble 19 år, noe vi selvfølgelig feiret hardt, med mer alkohol. Enda mer alkohol var det når russen hadde fest. Jeg skjemmes enda.
Mars:
Måneden begynte med at jeg var syk. Utrolig deilig med tanke på at vår-tentamenene på skolen var i gang. Endelig klarte jeg å slepe kroppen min til statens vegvesen for å ta teorien, og besto på første forsøk. Har aldri irritert meg så mye over alle utlendingene på bussen som jeg gjorde nå. Så var det på'an igjen med alkohol de gangene jeg hadde tid til det. Denne måneden innså jeg at han jeg alltid har trodd jeg til syvende og sist kom til å ende opp med rett og slett ikke var bra for meg på akkurat dette tidspunktet. Vi ble tvinget til å kutte all kontakt, noe som gikk inn på meg. Dere kom med hjerneskadede kommentarer som at jeg ikke eier følelser, noe som selvfølgelig er bare tull. Jeg drakk mer alkohol, opp til flere ganger i uken. Hvorfor var det ingen som ristet vett i meg? Jeg ødela også den rosa mobilen min. Mamma ble sint. Jeg måtte dra vekk fra Bodø, neste stopp Oslo. Det var påskeferie.

April:
Jeg, kroppen og tankene hadde godt av en tur til hovedstaten, pengboken derimot syntes ikke det var godt i det heletatt. Den likte heller ikke at jeg strøyk på oppkjøringen, eller mammas pengbok likte det ikke, min brydde seg ikke. Jeg hadde en til >spørrerunde<. Jeg ble forelsket igjen og følte det var litt gjensidig hvertfall, har fortsatt god kontakt med han i dag, men selvfølgelig ikke på den måten. Fortsatte å drikke alkohol som en 50 år gammel mann. Fortsatt var det ingen som ristet vett i meg. Jeg tror jeg var oftere full enn edru denne måneden og. Det er ikke noe jeg er stolt over. Hvordan skulle russefeiringen gå, enda mer alkohol? Det begynte å snø, hele Bodø var hvitt, og jeg hadde mange prøver på skolen. Fantastisk hverdag.
Mai:
Jeg brukte det at jeg var "russ" som en unnskyldning for å drikke, nå som noen endelig begynte å se på det som et problem. Kokt og dum i 17 dager, er desverre 17 dager for mye. Jeg burde vært skutt. Jeg mistet mobilen, kamera, bankkortet, pengene, nøklene, klokka mi og hjernen min på en kveld. Hjernen har jeg nok enda ikke fått erstattet, men de resterende tingene har jeg fikset. Men edru var jeg hvertfall en dag fordi jeg fikk nemlig sertifikatet den 18.mai. Hurra. Jeg hadde paradise-dater med gutten jeg var forelsket i og følte at livet hvertfall var litt bra. Helt til finalen, hvorfor vant CARL og TINE? Det er det ingen som vet. I mai hadde jeg eksamen i norsk og nynorsk, noe som gikk veldig bra og veldig dårlig, flere tentamener og utallige innleveringer. Ahhh. I slutten av mai streiket flere av lærerene på skolen, jeg fikk tidenes fylle-arr(som jeg skal tatovere over i januar!) og jeg gav meg selv et midlertidig alkoholforbud.
Juni:
Lærerene streiket fortsatt, så i begynnelsen av måneden hadde jeg mye fri fra skolen, måtte bare innom for å ha noen timer om dagen. Trekkingen til muntlig eksamen begynte, og følelsen om at jeg kom opp i naturfag gav meg nerver. Oldefar døde, og begravelsen var utrolig trist, følte vi hadde et høvelig tett bånd. Jeg ble pinet av at jeg sent kom opp i eksamen og faget var selvfølgelig naturfag, min verste skrekk. Jeg hatet livet nå mer enn aldri før, men endte opp med en god og fortjent 5'er. Det var utdeling av karakterer og vitnemål, nå var jeg meget fornøyd med meg selv. Nå var det sommer. Jeg begynte å jobbe med sommerprogrammet til aktiv hverdag og alkoholforbruket sank kraftig.

XOXO JULIE!

Noen tanker og svarene på spørsmålsrunden

Nå må jeg løpe på jobb dere. Herregud. Føler jeg framstiller det for dere som om at jeg jobber døgnet rundt, men det gjør jeg altså ikke, for om natten sover jeg. Må bare unnskylde at jeg ikke har skrevet så mye til dere i det siste, jeg føler på en måte at det "å blogge" ikke lengre er det det en gang var. Det er ikke fordi det livet jeg lever nå ikke er verdt å skrive om, kanskje heller tvert imot. Jeg har noen "ting" jeg vil finne ut, noen "ting" jeg vil gjøre og noen "ting" jeg trenger å tenke igjennom. Livet går opp og ned, det samme gjør bloggen. Alle de siste innleggene mine har bare vært svake og helt meningsløse. Bloggen har jo egentlig alltid vært meningsløs, men før trengte jeg ikke tenke for å skrive, jeg skrev bare ned de første settningene som dukket opp i hodet mitt. Det er ikke det at jeg er redd for å "skuffe" de som faktisk leser, for helt ærlig så driter jeg i hva dere syntes om innleggene mine(har herved fjernet kommentarsystemet), er mer redd for å skuffe meg selv, og det er et problem. Det jeg har sagt nå betyr ikke at dere ikke kan forvente å høre fra meg. Det var mer kanskje som en advarsel i tilfelle liksom. Etter jobb i dag skal jeg legge ut litt bilder til dere hvertfall, og en oppsumering av året 2010.

- Svarene på taperspørsmålene deres -

Hvem er best?
Dumt spørsmål... det er meg såklart. Bare se... Jeg kan blåse i hele TRE fløyter på en gang.

Hvem er du i vennegjengen?
Vet ikke helt, spør vennene mine ;)

Er du troende?
Kommer ann på hva du mener, har jo ting jeg tror på selvfølgelig. Jeg har tatovert et kors nede på foten min om det hjelper deg.

Har du kjæreste?
Nei, har nok ikke det...

Jobber du ofte?
Ikke oftere enn jeg burde.

Hvilken pizza liker du best?
Min spesialpizza. Den slår alt! og da mener jeg ALT!

Hvordan er mammaen din?
Ååå, jeg kunne skrevet en bok om mamma. Hun er verdens herligste. Mamma er et sånn menneske som enda bestiller ringetoner fra se&hør og fortsatt blir overrasket over hvor mye "nytt" som er å finne på markedet. En gang telefonen min ringte, rakk ikke jeg å ta den, så hun skulle svare. Hun fikk ikke til å ta telefonen fordi den var for avansert for henne. Hun "fant" ikke tastaturet på den bærbare dataen min og gråter fortsatt over julepynten vi lagde i barnehagen.Hun gråter fordi vi er udugelige. Mamma er livredd for meg, overbeskyttende og nekter meg å ta flere tatoveringer, men jeg elsker henne. Seriøst. Jeg elsker henne.

E du store I kjæften??
Hva enn det betyr?... Sikkert:P

Liker du massasje?
JATAKK! GI MEG!

Skal du ut i dag?
nop...

Blir du glad om noen sir du har store puppa?
Helt ærlig bryr jeg meg ikke noe om det, for meg er ikke det et komplimang. Jeg har hørt det hele livet, hvertfall helt siden de kom.
Det er ikke noe spesielt.

Elsker du noen?
Ja, mammaen min.

Hvorfor er du så pen julla?
Vanskelig å si. Sminke maybe...

Selvbruning?
FUCK YOU......

Ka inspirer dæ?
Hitler inspirerer meg så jævlig mye...

Ka e det som provoser dæ?
Mennesker som ikke skjønner når nok er nok. Eller som tror jeg greier "å ta et hint".. Jeg må faktisk ha det meste inn me skje.

Noen feil du har begått før mange ganga?
"I'm running back through the fire, When there's nothing left to save."
Har vel hatt for gode forhåpninger til andre mennesker litt for ofte.

E bror din en grei kar?
Ja, han passer alltid på meg. Den beste broren i verden.

Går ikkje du skole længer?
Nei, går ikke skole i år.

Si noen gode minner.
Herregud, det er så utrolig mange.

Trener du?
Var veldig flink før, men i det siste har det dabbet av. Skal begynne igjen nå.

Hva må du ha?
Jeg må ha kjærlighet.

Driver du med noen?
Hvem vet...

Hvorfor tuller du med religion hele tiden?
Fodi jeg ikke har noe annet å si..

Blitt playet noen ganger?
Herregud:P blir ikke playet, jeg player selv. Idiot.

Angrer du på det vi gjorde før?
????

Bortskjæmt? (vet du er)
Nei, ikke på noen måter.

Perfekt date ville vært hvor?
Hjemme hos han eller meg, middag, stearinlys(HAHA, BARE LE DERE!), film og kos. Da er jeg i himmelen.

Stoler du lett på folk?:¤ enn meg?
Stoler ikke på flere enn jeg burde. Enn deg? Vanskelig å si.

Hvorfor skal du aldri gråte igjen?
Hæ? Jeg gråter aldri fordi jeg ikke eier følelser.

Opplever du kjærlighet?
Selvfølgelig gjør jeg det. Alle mennesker trenger kjærlighet.


xoxo Julie!

Gledelig jul.

Jeg håper alle dere har hatt en super førjulstid, en fantastisk julaften og at romjulen blir uforglemmelig. Selv har jeg kost meg utrolig masse med familien, slappet litt av og best av alt, hatt to deilige dager fri fra jobb. Jeg har ikke kunne skrevet noe til dere fordi internettet mitt ikke har vært helt på stasjon, mulig jeg ikke får postet dette innlegget heller, men om dere leser det, så fikk jeg postet det(logisk nok..). Tenkte jeg skulle dele et jul(i)ebilde med dere, siden jeg er så snill og god i disse tider.OOOPS... julebildet fra i fjor...Har ikke forandret meg noe på et helt år... så skuffende... MEN

Som en julegave fra meg til dere kjører jeg i gang årets siste spørrerunde, mens jeg koser meg på jobb på pizzabakeren. Kom gjerne innom å spis litt hvis dere føler julematen ikke er god. SUSS

Hjemme igjen!

NB!!! Bare til å begynne med, tiden på dette innlegget er helt feil.
NB2!!! VERDENS LENGSTE INNLEGG.

Da var jeg endelig kommet meg hjem igjen etter en svært etterlengtet ferie i hovedstaten. Jeg dro ned med de beste intensjoner om varme og lite snø. Så kommer jeg dit... og bare.. hva faen? tok jeg feil fly? Her er det jo mer snø enn på Grønnland og i Alaska tilsammen, jeg må være på... Nordpolen.. 16 minusgrader... Hva er det jeg har gjort galt?Jeg sendte så noen tomme trusler til værgudene, helt til jeg på et kjøpesenter oppdaget at..."AGES 3+" .. det i Oslo er 3års grense på våpen. Rundt her stod halve Irak, halve India og store deler av sør-øst Asia og hamstret som bare faen. Så tenkte jeg "kanskje de kjøpte julegaver til familiene sine?" Så hyggelig da... men så leste jeg...(trykk på alle de setningene med streker forran, det er linker med nyheter fra vg.no, men jeg er for dårlig for å få en annen farge og strek under de.)

- Én omkom etter eksplosjon i Stockholm

og...

- Her sprenger han seg i luften

og...

- Her ligger selvmordsbomberen etter eksplosjonen

og... da konkluderte jeg raskt med at det er bomber som er tingen.. men så...

- Svensk selvmordsbomber kobles til al-Qaida

og...

- Al-Qaida-topp: - Stockholm bare begynnelsen

Herregud sier jeg bare.. MEN SÅ...

- Derfor mislyktes terrorangrepet

Hallo? Hvor dumme er egentlig Norge? Ikke for å virke rasistisk, men i fjor stemte de fram Chand som vinner av Xfactor, antallet asylsøkere øker med 50% hvert år og nå skal de i en artikkel i landets mest leste avis fortelle hva selvmordsbomberen gjorde feil, slik at nye eventuelle selvmordsbombere kan lære hvordan det ''skal gjøres''. Jeg kan desverre ikke gjøre noe annet enn å legge hodet i hendene å gråte på nasjonens vegne, faen så dumme vi er. Vi burde vært steinet hele gjengen. Men over til noe hyggelig..

Hos bestemor bakte jeg verdens beste cookies. Ikke nok med at jeg kan lage pizza på jobb, nå kan jeg lage cookies også. Hurra for meg. Jeg er best.
OG I OSLO VET DERE, SÅ ER DET 100 km/t -grense! Har aldri kjørt så fort i hele mitt liv. Jeg vet jeg er en pingle. Hallo, se på meg. Verdens mest uskyldige menneske.MEN I DAG DERE... Så var det sesongavsluttning på hotell cæsar, og jeg fikk ikke sett episoden fordi jeg var på jobb. Faens drittjobb, så nå må jeg se den mange timer ETTER alle dere andre. Jeg har mange forhåpninger til dagens episode, jeg vet nemlig at det skal brenne. Jeg håper alle disse dør, inkludert meg selv: Nei.. vent litt. Astrid døde jo for lenge siden... JAJA, plis, kan alle de andre på bildet dø? VÆRSÅSNILL. Det kan være en tidlig julegave til meg? Jeg hater dem.

Hei, jeg tenkte...

..at jeg skulle blogge før klokken tolv i dag, så jeg dro fra Helene i god tid slik at jeg skulle rekke å slenge inn noen ord til dere... men når jeg kom ut døra ikledd mine allværs-joggesko måtte jeg grave meg fram til bilen min. Når jeg omsider hadde kommet fram var det bare å begyne og koste av de sikkert 15 kiloene med snø som hadde lagt seg rundt den. Nå tenker du vel... "herregud.. det skal da ikke være så vanskelig å koste av en bil".

MEN, det er det....

FORDI når den første snøen kom og jeg måtte kjøpe meg en skrape, var det rett før lønning, brukskontoen var nesten nullstillt(aldri om jeg overfører penger fra sparekontoen for å kjøpe en fuckings skrape!!!) og mamma var på jobb så jeg kunne ikke få penger av henne, så jeg måtte ta til takke med de pengene jeg hadde og da ble det bare en liten en. Så når mamma kom hjem fra jobb for å gi meg penger tenkte jeg, aldri om jeg gidder å kjøpe enda en skrape... så nå har jeg bare den lille... Det tok evigheter å skrape av snøen og isen, når jeg begynte med frontruta og hadde kostet meg rundt hele bilen og kom tilbake til frontruta igjen var det like mye snø der igjen som det var når jeg begynte å koste. Jeg har innsett det faktum at værgudene hater meg. Jeg hater livet mitt. I julegave ønsker jeg meg: en som er forferdelig glad i å måke snø og/eller koste av biler.

Forresten nå har jeg bare parkert drittbilen utenfor. Der kan den stå å snø ned helt til jeg kommer hjem fra ferie på tirsdag. I morgen tidlig reiser jeg nemlig til Oslo for noen dager med familen og total avslapping. Har ikke hatt en frihelg siden August, så nå trenger jeg det virkelig. Er faktisk fem hele dager til jeg skal se slik ut igjen:

DET GJØR VONDT Å VÆRE MEG!

I går på jobb lekesloss jeg med en kollega, egentlig er det alt vi gjør på pizzabakeren, nesten.. Vi bruker å fekte med pinner, kniver og andre skarpe ting av og til og. men ja, i går... da.. da greide jeg å hoppe rett inn i ovnen slik at jeg skrapte meg opp på den flotte armen min, blodet sprutet og nå ser jeg ut sånn som jeg alltid gjør. Sår over 70% av kroppen, de resterende 30% er selvfølgelig forslått og har en merkelig blå-lilla farge.
(trenger ikke illustrasjonbilder nå) dere vet hvordan jeg ser ut!

OG.....
Hvor mange ganger har jeg falt på isen i år? Altså, når jeg sier år mener jeg DENNE vinteren... Hvis jeg legger til de 17 gangene jeg datt når jeg var ute på torsdag er antallet nå tresifret. Woho, slår nesten rekorden fra i fjor, bare nesten, men det er jo enda mange dager igjen da, så jeg har enda håpet der.

I kveld skal jeg i bursdag til verdens beste Helene, og daten for kvelden er min alle tiders faste følgesvenn mr.Bacardi razz. Selv om han har sviktet meg en del ganger, gjort meg sint, skuffet og lei er jeg kjent for å tilgi det meste, det er kanskje naivt, buuuuut who cares?. Så i kveld prøver vi igjen(SOM ALLTID!), og dersom ting ikke går helt etter planen blir det en hard break-up i morgentidlig rett før jeg fyker på jobb igjen 1230. Ååååå som jeg gleder meg! Kom innom pizzabakeren på mørkved i morgen for å se tidenes sliteneste og trøtteste tryne. Ha en flott lørdag alle sammen. Ikke drikk mindre enn det jeg ville gjort.

Desember!

Tenk at det er desember allerede. Dette året har jo nesten bare gått alt for fort. Jeg husker enda sommeren som om det skulle vært i forrige uke liksom. Jeg satt der nesten arbeidsledig(med bare en jobb), tenkte håpløst mye, jublet over at 'sommerferien' kunne vare evig om jeg ville og var så dum at jeg takket nei til å komme meg bort fra denne drittbyen for et helt år. Av og til angrer jeg enda, men på en annen side fikk jeg kvittet meg med den største sekken med søppel jeg noen gang har hatt innenfor en mils omkrets. Jeg fikk en jobb til med de beste kollegene i hele verden. Jeg fikk en bil. Jeg har tjent masse penger, og tiden... tiden har gått så fort at jeg ikke har merket noe.

Så i disse juletidene har jeg seriøst ødeleggende mye å gjøre de minuttene av døgnet når jeg hverken jobber, sover eller heller i meg ekstreme mengder alkohol.... Så jeg bare... Hmm... Dette gikk jo relativt fint, mens jeg var veldig fornøyd over mine egne svar. *veeente på resultatet*


Buddhismen? Så provoserende. Jeg har alltid overbevist meg selv om at jeg er jøde, men javel da. Verden slutter aldri å overraske meg. Nå kommer jeg hvertfall til Nirvana, gjør jeg ikke?

Altså...

...jeg er veldig klar over at alle innleggene mine handler om kulde og hvor mye jeg dør hver gang jeg stikker så mye som en finger utenfor husets fire vegger... men..... HALLO!

Det er MINUS 12 grader ute, det er sånn ca 27 grader mindre enn det jeg begynner å kategorisere som kaldt. Ikke forvent at jeg kommer til å leve lenge altså. I obduksjonsrapporten min kommer det bare til å stå: Døde av: Åpenbare årsaker. Kulde.

På lørdag hadde Linn-Hege bursdag og det måtte vi jo selvfølgelig feire selv om jeg var på jobb helt til halv ti. Vi var en for lite på jobb, noe som resulterte i at hele arbeidsdagen gikk i ett og at jeg klarte og kutte meg på noe så håpløst som en metallplate. Ikke på kanten, men midt på. Det er "ting bare Julie kan" slik som de andre på jobben pleier å si til meg hver dag. Faen ta dere. I går våknet jeg klokken tre av at mamma tvang meg opp fordi hun mente jeg manglet næring. Hallo? Er det ikke næring i alkohol da? Når jeg åpnet øynene og prøvde å bevege meg merket jeg at jeg var lam i halve kroppen. Deler av høyresiden av kroppen min er nemlig helt blå FORDI.. på lørdagen vet dere.. så var jeg full som vanlig, og da klarte jeg å gå rett inn i en bil. Skjønner ikke hvordan eller hvorfor. Dette bildet er rett over kneet mitt
Herregud.. Det burde ikke vært lov. I helgen har jeg innsett noe da, og det er jo bra med selvinnsikt er det ikke? Jeg har innsett noe så utrolig som at Julie+Alkohol=Store skader. Man trenger ikke å ha mastergrad i matematikk for å forstå at Julie(noe positivt) og alkohol(noe positivt) egentlig burde ende opp som noe enda mer positivt, men nei, hele verden går i mot meg, og dere for den saks skyld, for nå er beviset for at alt dere noen gang har lært er feil. 1+1 blir ikke lengre 2. Positivt + positivt blir IKKE kjempe positivt. Skjønner dere.....? vel, det gjør jeg. Super-Julie. Er jo en grunn til at jeg har IQ på 140 da. liksom. Ha en fortreffelig aften folkens.

Kulden har drept meg.

I dag måtte jeg stå ute en hel time. Jeg holdt seriøst på å dø. Nå tenker du, eller burde hvertfall tenke, "herregud, stakkars deg, hvorfor måtte dette skje en så fantastisk person som deg?" Nå skal dere høre. Jeg elsker jo taco, og det er rett og slett det som er grunnen. Helene ringte å inviterte meg på taco, noe jeg selvsagt takket ja til, tiltross for at jeg hadde det til middag i går også. Så vi kjørte bort på butikken, men når vi var på vei tilbake kjente jeg at bilen bare ristet og ristet og ristet og ristet og ristet, dere skjønner vel poenget? Hele jævela bilen ristet. Så snartenkt som jeg er(!) fant jeg ut at det ville vært veldig lurt å stoppe. I det jeg gikk ut av bilen tenkte jeg bare ''Faen, hva gjør jeg nå da?'' Drittbil. Heldigvis hadde jeg ikke giddet å tatt ut dekkene mine fra bagasjerommet den gangen for lenge siden når jeg hadde tenkt å gjøre det, så jeg hadde et nytt dekk med en gang, men ingen jekk. FOR hadde jeg hatt det hadde jeg bedt Helene om å jekke opp bilen sånn at jeg kunne legge meg i fosterstilling under den i håp om at den skulle falle ned å drepe meg. Neida. JEG ELSKER LIVET FORDI.....

...i dag fant jeg faktisk noen(tro det eller ei!)... noen som er MER håpløs enn meg. HAHA! <- TRYKK på linken. Greit jeg var låst ute fra jobben noen minutter, men hun her var låst inne på sitt eget bad i tre uker. Klarer ikke slutte å le. Neida. Må vel slutte før karmaen kommer å tar meg, for blir livet mitt verre nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Jeg kommer ikke på noe som helt. Gjør du? Nei, det gjør du ikke. Tenkte bare å illustrere litt.

No brain, no pain.

I går på jobb slo jeg hodet i ovnen, da mistet jeg ca 40 hjerneceller, så nå er det bare rundt 11 igjen. De mister jeg sikkert i løpet av de neste minuttene, i hvertfall i løpet av dagen. I dag hadde jeg tidligvakt på mørkved, og gjett hva jeg greide å gjøre? Jo, jeg låste meg selv ute. Skulle ut å sette ut ''åpent-skiltet'', vandret ut i skjorta og ble stående utenfor som en uintelligent liten dritt. Ikke hadde jeg mobil, nøkler eller boblejakka mi med meg. Jeg lover dere, var 3 sekunder unna fosterstillingen og en tidlig død. Se for dere overskriftene ''Jente(18) døde på mørkved grunnet kulde og sjokk SAMTIDIG'' Jaja, var hverfall ikke mord tenker vel bare folk da.. Ops, glemte... Jeg er jo 19. Ikke kan jeg nummeret til pizzabakeren på stormyra heller, tenkte et lite sekund at jeg måtte ringe etter assistanse, men nummeret står heldigvis på baksiden av pizzabilen. Så i neste sekund stod jeg i kassa på coop å gnålet meg til og få låne telefonen. De på stormya bare lo av meg og gnidde det inn at jeg var det eneste mennesket som kunne finne på å gjøre noe slikt. Ingen hjelp å få der nei! Frekke kollegaer. Faen ta dere.

Men vendepunktet i livet mitt kom da han ene coop-gutten plutselig kom å sa at det bare var å skyve opp døra. Så gjorde de det, og vips var jeg inne i varmen igjen. Da la jeg meg noen sekunder inni ovnen, men brant meg bare, så gikk ut. Har fått et brannsår på handa mi. Hurra. Det svir enda. Apropos svir... Når jeg sjekket kontoen min etter torsdagens eventyr og helga ville jeg dø. Forresten dere har jo ikke fått sett bildene fra helga...

Drakk ALT for mange av disse....



Og for mange av disse....Og nå tror dere vel at dere vet resten av historien? Vel.. Nå tar dere nemlig feil. Jeg klarte for første gang i livet mitt(kanskje andre?) å begrense alkoholinntaket mitt. Jeg er så ufattelig stolt over meg selv. Skal til byen i morgen å kjøpe meg selv en flott premie.

Helene hadde jo selvfølgelig kjøpt masse greier på kondomeriet til meg, og kom med de aller fineste kommentarene.Så feiret jeg med noen historiens beste venner...


Hadde en fantastisk helg! xoxo!