Januar:
Inngikk en avtale med meg selv om å ha nyttårsfortetter til tross for at jeg mente(og fortsatt mener) det er tidenes klisjé. Klarte vel å holde to av dem, å lese på teorien og å smiske med naturfaglæreren slik at jeg gikk opp to karakterer. Godt jobba Julie. Det er sånn ca 2/ 15. Jeg fortsatte å være like klønete som før, slo rekord i å gå rett inn i bordet mange ganger på en mnd, jeg slo hjernerystelse og skadet meg generelt hele tiden. Bodø var på sitt kaldeste. Jeg hadde årets første >spørrerunde<. Jeg så mange fotballkamper, var med venner og drakk like mye alkohol som før.
Februar:
Jeg dro på sesjon bare for å teste meg selv: Tjenestedyktig. Hurra, men takket nei til et år i hovedstaten rett etterpå. Jeg prøvde så godt jeg kunne på skolen til tross for mange prøver og innleveringer. Føler nå jeg kunne jobbet hardere. Alkoholmengden denne måneden var ikke lavere enn tidligere, noe jeg egentlig angrer litt på nå. Men gjort er tross alt gjort. Tenk å kaste bort året på å være full. Jeg var utslitt av mye jobbing, fordi jeg jobbet hver gang annledning var der. Ingelin ble 19 år, noe vi selvfølgelig feiret hardt, med mer alkohol. Enda mer alkohol var det når russen hadde fest. Jeg skjemmes enda.
Mars:
Måneden begynte med at jeg var syk. Utrolig deilig med tanke på at vår-tentamenene på skolen var i gang. Endelig klarte jeg å slepe kroppen min til statens vegvesen for å ta teorien, og besto på første forsøk. Har aldri irritert meg så mye over alle utlendingene på bussen som jeg gjorde nå. Så var det på'an igjen med alkohol de gangene jeg hadde tid til det. Denne måneden innså jeg at han jeg alltid har trodd jeg til syvende og sist kom til å ende opp med rett og slett ikke var bra for meg på akkurat dette tidspunktet. Vi ble tvinget til å kutte all kontakt, noe som gikk inn på meg. Dere kom med hjerneskadede kommentarer som at jeg ikke eier følelser, noe som selvfølgelig er bare tull. Jeg drakk mer alkohol, opp til flere ganger i uken. Hvorfor var det ingen som ristet vett i meg? Jeg ødela også den rosa mobilen min. Mamma ble sint. Jeg måtte dra vekk fra Bodø, neste stopp Oslo. Det var påskeferie.
April:
Jeg, kroppen og tankene hadde godt av en tur til hovedstaten, pengboken derimot syntes ikke det var godt i det heletatt. Den likte heller ikke at jeg strøyk på oppkjøringen, eller mammas pengbok likte det ikke, min brydde seg ikke. Jeg hadde en til >spørrerunde<. Jeg ble forelsket igjen og følte det var litt gjensidig hvertfall, har fortsatt god kontakt med han i dag, men selvfølgelig ikke på den måten. Fortsatte å drikke alkohol som en 50 år gammel mann. Fortsatt var det ingen som ristet vett i meg. Jeg tror jeg var oftere full enn edru denne måneden og. Det er ikke noe jeg er stolt over. Hvordan skulle russefeiringen gå, enda mer alkohol? Det begynte å snø, hele Bodø var hvitt, og jeg hadde mange prøver på skolen. Fantastisk hverdag.
Mai:
Jeg brukte det at jeg var "russ" som en unnskyldning for å drikke, nå som noen endelig begynte å se på det som et problem. Kokt og dum i 17 dager, er desverre 17 dager for mye. Jeg burde vært skutt. Jeg mistet mobilen, kamera, bankkortet, pengene, nøklene, klokka mi og hjernen min på en kveld. Hjernen har jeg nok enda ikke fått erstattet, men de resterende tingene har jeg fikset. Men edru var jeg hvertfall en dag fordi jeg fikk nemlig sertifikatet den 18.mai. Hurra. Jeg hadde paradise-dater med gutten jeg var forelsket i og følte at livet hvertfall var litt bra. Helt til finalen, hvorfor vant CARL og TINE? Det er det ingen som vet. I mai hadde jeg eksamen i norsk og nynorsk, noe som gikk veldig bra og veldig dårlig, flere tentamener og utallige innleveringer. Ahhh. I slutten av mai streiket flere av lærerene på skolen, jeg fikk tidenes fylle-arr(som jeg skal tatovere over i januar!) og jeg gav meg selv et midlertidig alkoholforbud.
Juni:
Lærerene streiket fortsatt, så i begynnelsen av måneden hadde jeg mye fri fra skolen, måtte bare innom for å ha noen timer om dagen. Trekkingen til muntlig eksamen begynte, og følelsen om at jeg kom opp i naturfag gav meg nerver. Oldefar døde, og begravelsen var utrolig trist, følte vi hadde et høvelig tett bånd. Jeg ble pinet av at jeg sent kom opp i eksamen og faget var selvfølgelig naturfag, min verste skrekk. Jeg hatet livet nå mer enn aldri før, men endte opp med en god og fortjent 5'er. Det var utdeling av karakterer og vitnemål, nå var jeg meget fornøyd med meg selv. Nå var det sommer. Jeg begynte å jobbe med sommerprogrammet til aktiv hverdag og alkoholforbruket sank kraftig.
XOXO JULIE!
