onsdag 16. juni 2010

Naturfag

Det måtte jo bare skje! Jeg kom opp i naturfag. Hva har jeg gjort galt mot skolen for å fortjene det? Psykisk kom det ikke som noen sjokk, har jo sagt det helt siden de begynte å trekke folk opp i muntlig. Det er så urettferdig. Når jeg så navnet mitt på lista hadde jeg bare lyst å begynne og gråte, men dere vet jo at jeg ikke eier følelser, så det kunne jeg jo liksom ikke. Det ville jo rett og slett ikke tatt seg særlig bra ut. Nå er det bare for meg å innse det faktum at jeg blir nødt til å ta faget som privatist, og ta det opp igjen til jul. Hurra for et fantastisk skoleår og at jeg garantert ikke får vitnemål. Neida. Det er vel bare å sette seg ned å jobbe som bare det, hvertfall prøve å stoffet til å sette seg i hodet, i og med at vi ikke har lov til å ha med notatark.

Nå har jeg nesten akkurat kommet hjem, føler jeg jobber bedre på skolen, så jeg ble der hele dagen. På bussen hjem ved brannstasjonen kom hele Afrika, Sudan og Irak inn på bussen. Jeg satte meg strategisk helt ytterst på setet slik at ingen kunne sette seg ved siden av meg. Fra byen og helt hjem satt en liten drittunge fra midt-østen å ropte ''MAMMA, MAMMA, MAMMA, MAMMA, MAMMA.....''. FOR FAEN! Kunne ikke den forbanna mora hans bare svare han i stedet for å bare sitte der å se dum ut. Akkurat som om jeg ikke var irritert nok fra før av.