I dag hadde dagen kommet. En dag jeg hadde gruet meg til så utrolig lenge, men likevell visste ville komme. Mamma ringte meg når jeg var hos Runa å ba meg om å komme ut fordi hun ville snakke med meg. Hun trengte ikke si noe, jeg så ansiktet hennes og forsto hva det var. Vi kjørte med en gang til sykehjemmet han hadde vært på den siste tiden. Ikke en eneste rynke. Ikke et grått hår. Han bare lå der. Han pustet ikke. Han var død. Oldefar ble svært gammel, i år skulle han fyllt 92. Han var mye syk den siste tiden av livet og jeg håper han nå er i bedre hender og gode omgivelser.Du er dypt savnet allerede. Hvil i fred.
