Life is not fair, so try not to care.

I går gikk jeg rett i veggen slik at jeg begynte å blø fra armen, skal det aldri ta slutt? Det går ikke en eneste dag uten at jeg skader meg. Kroppen min ser alltid forslått ut, noe den for så vidt har gjort hele livet. Når jeg var liten brukte mamma alltid å spørre om jeg hadde blitt brukt som frontangrep i en krig eller noe. I skrivende øyeblikk skulle jeg faktisk ønske at hadde det. Denne uken kommer til å bli helt forferdelig. På onsdag har jeg to muntligtentamener og på fredag har jeg eksamen i nynorsk. Jeg har fått et nytt mellomnavn, fyllenerver. Hodet verker enda etter helgens eventyr. Jeg skal aldri drikke alkohol igjen. He he. Kan ikke huske hvor mange ganger jeg har sagt det nå. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg hver eneste gang overbeviser meg selv om at ''dette liker jeg'', ''denne drinken blir bedre etter hvert'', ''man må vende seg til smaken'', '' det gjør ikke noe å drikke litt for mye av dette'', ''denne drinken gjør meg bra til i morgen''. Nok om det. Nå skal jeg tilbake til rettslæreboka, arbeidsmiljøloven og regler for utlysing av stillinger. Ha en kjempeflott mandag dere.