Tjenestedyktige Julie

Det er begynnelsen av februar, og jeg tror dere vet hva det betyr. Det er nå jeg skal love dere at jeg skal blogge 'hver dag hele måneden' og fortelle dere at dere er nødt til å ha tro på meg. Vell, ikke ha det. Dere kjenner meg, jeg greier det ikke, ferdig med det. I dag var jeg på sesjon forresten, og selvfølgelig scorte jeg 9/9 på alt som kan scores 9 på, untatt...

...Syn!

Dere vet jo, jeg er en linselus, eventuelt brillelus om du vil. HEHE. Det var meningen det skulle være morsomt, man må jo ha litt selvironi! Hallo? Men ja, jeg greide meg overraskende bra. Jeg er jo så god i matte, jeg er så smart vet dere, jeg hører så godt og... ja, bort fra hva jeg er god til. Man skulle jo bli veid og målt, vekta var som forventet, men høyden sjokkerende! Her kommer jævelen å påstår at jeg bare er 158 centimeter lang, snurt for hele 3 centimeter (hvertfall(!!!)), marsjerte jeg ut av rommet.(må jo øve litt.) Hvertfall, jeg fikk resultatene på slutten av dagen, jeg er tjenestedyktig. Om du nå tenker, skal den lille(158cm høye) jenta i militæret? Hva skal hun der liksom? Ja, da mener jeg du bør jekkes ned opp til flere hakk og putte en munnkurv godt over nebbet. Jeg kan da være akkurat like flink som alle andre jenter som velger å dra i militæret, uansett tror jeg det er opplevelser for livet. Meeen sannheten er at jeg ikke vet enda, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Om noen vil komme med innspill, gjerne. Men dere, jeg må løpe nå. Yoga neste. xoxo militær? julie.