Litt entusiasme kanskje?

Med feber, kraftige feberfantasier, lungene og luftveiene fulle av virus går dagene videre. Jeg ligger her, jeg bare ligger her. Ikke får jeg sove heller. Om jeg aldri har vært ordentlig varm før kan jeg nå med hånden godt plantet på venstresiden av brystet si at JEG ER VARM. Mamma behandler meg som en prinsesse, det er det eneste jeg anser som positivt i denne situasjonen. Overskriften min kommer av at jeg ikke har tro på en eneste lege i denne byen lengre, hadde de vist litt entusiasme, litt engasjemang for å finne ut diverse ting hadde jeg også giddet å bry meg. Jeg begynner for tiden å bli bedre og bedre. God bedring Julie.