I never think of the future - it comes soon enough.

Akkurat nå føler jeg bare for å være alene, jeg trenger virkelig å slappe av. Alt har gått i ett de siste dagene. Skole, jobb, familiemiddag, konsert og flere sosiale begivenheter. Det har liksom alltid vært noe å gjøre, og den faste søvnen min midt på dagen har utgått hele tiden. Når jeg våknet i dag tidlig ville jeg egentlig bare dø, en flokk barnehageunger ropte inni hodet mitt, mens tre store menn hoppet opp og ned. Konserten i går var sinnsykt bra, men utrolig mye folk, utrooolig mye folk. Jeg dro hjem relativt tidlig, og i det jeg kom inn døra hjemme trodde jeg at jeg hadde knekt foten. Klassisk og fantastisk.Ungdomen nå til dags, dere vet. Jeg er helt sikker på at dere vet. Paranoide, små, redde og sinnsykt teite. Vet ikke om dere ser det så godt på bildet, men foten var faktisk svart. Jeg begynte å halte rundt som en annen jævel, til jeg innså at det der bare var en litt stor og missfarget blåflekk.

Dårlig som jeg var kom jeg meg likevell opp og dro i....

*trommevirvel*

...familiemiddag! Ingen ting stopper meg vet dere jo. Viljestyrken er på topp, hele tiden.

Og noe jeg må meddele med dere, på jobb på torsdag tvang jeg kollegaen min Jonathan til å lakke neglene mine, jeg lovte han en plass i bloggen etter at han hadde gjort det. Som dere ser nedenfor, et strålende resultat, en stolt gutt og til slutt en glad jente.Resten av kvelden skal jeg se filmer på youtube(dere vet jeg elsker det!), jeg skal spise is, jeg skal se på sex og singelliv, og jeg skal slappe av ganger tre. I morgen må jeg være klar til teorilesing og shoppingtur med Ruuun. :- ))) xoxo