I dag måtte jeg stå ute en hel time. Jeg holdt seriøst på å dø. Nå tenker du, eller burde hvertfall tenke, "herregud, stakkars deg, hvorfor måtte dette skje en så fantastisk person som deg?" Nå skal dere høre. Jeg elsker jo taco, og det er rett og slett det som er grunnen. Helene ringte å inviterte meg på taco, noe jeg selvsagt takket ja til, tiltross for at jeg hadde det til middag i går også. Så vi kjørte bort på butikken, men når vi var på vei tilbake kjente jeg at bilen bare ristet og ristet og ristet og ristet og ristet, dere skjønner vel poenget? Hele jævela bilen ristet. Så snartenkt som jeg er(!) fant jeg ut at det ville vært veldig lurt å stoppe. I det jeg gikk ut av bilen tenkte jeg bare ''Faen, hva gjør jeg nå da?'' Drittbil. Heldigvis hadde jeg ikke giddet å tatt ut dekkene mine fra bagasjerommet den gangen for lenge siden når jeg hadde tenkt å gjøre det, så jeg hadde et nytt dekk med en gang, men ingen jekk. FOR hadde jeg hatt det hadde jeg bedt Helene om å jekke opp bilen sånn at jeg kunne legge meg i fosterstilling under den i håp om at den skulle falle ned å drepe meg. Neida. JEG ELSKER LIVET FORDI.....
...i dag fant jeg faktisk noen(tro det eller ei!)... noen som er MER håpløs enn meg.
HAHA! <- TRYKK på linken. Greit jeg var låst ute fra jobben noen minutter, men hun her var låst inne på sitt eget bad i tre uker. Klarer ikke slutte å le. Neida. Må vel slutte før karmaen kommer å tar meg, for blir livet mitt verre nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Jeg kommer ikke på noe som helt. Gjør du? Nei, det gjør du ikke. Tenkte bare å illustrere litt.
