____________________________________________________________
I dag var det avslutning og utdeling av karakterer i kulturhuset for avgangselevene. Hadde jeg visst at det skulle være så høytidelig , hadde jeg hold meg hjemme. Nå har jeg akkurat hoppet ut av bunaden og tenker tilbake på hvor utrolig klønete jeg er. Når jeg skulle gå frem til læreren min var det siste jeg tenkte på "uansett hvor mye jeg missliker han, MÅ jeg gi han en klem fremfor alle disse menneskene". Jeg gikk frem, snappet karakterene ut av hånda på han og bøyde meg frem for å gi han e klem. MEN, meningen var at vi først skulle ta dem i hånda, så gi klem, så handa hans traff meg i magen, sånn at jeg måtte gå bak. Høres sikkert ikke noe flaut ut, men det var det. Ikke fordi at akkurat det var noe stort, men fordi alle de andre gjorde det helt perfekt. Dere skulle sett meg in action og hørt hva jeg klarte å si rett etterpå. Er sikker på at hele salen hørte det.