lørdag 3. oktober 2009

When your life flashes before your eyes

Jeg føler ingen ting, absolutt ingen ting. I mitt lange liv bør jeg vell lært at skyhøye forventninger bare fører til skuffelser. Frustrasjon og sinne er følelsene som regjerer i kroppen min akkurat nå. Jeg snakker selvfølgelig om glimt kampen. Hele første omgang satt jeg spent som en 5 år gammel gutt på julaften framfor tv'en, andre omgang var ikke fullt like spennende. Etter å ha sluppet inn to mål på 15 minutter var allerede da tapet et faktum. Det føltes som om jeg var alene på den kaldeste vinternatt, uten så mye som en dyne eller noe annet å varme meg på. Det var akkurat denne kampen som kunne redde laget fra nedrykk, men nå er hvertfall mitt håp forsvunnet. Kall meg gjerne emo, men fotballkamper er viktig for meg.

Over til noe annet, er lei av å skrive om triste ting. I dag har jeg sovet sånn ca hele dagen, men måtte opp for favoritt laget sin skyld. Kunne gjerne sovet i flere døgn dersom muligheten hadde vært der. Tror jeg lider av hypersomni, hovedgrunnene til det er at jeg sovner utrolig fort(om natten og om dagen), føler en mansik tretthet henger over meg. Nå tenker du vell at jeg skal begynne å syte igjen, men bare så du vet det så ser ikke jeg på all denne sovingen som noe negativt i det heletatt. Det er utrolig godt. xoxo